Den nye arveloven, som trer i kraft. 1. januar 2021, innebærer en forenkling av regelverket på dette området, men fratar også giver en viktig mulighet, som hun tidligere hadde.

Betingelse for ytelsen

Dagens bestemmelse i arveloven av 1972 § 38 lyder:

38.​ Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.​

Etter den någjeldende bestemmelsen kan arvelateren (giveren) fastsette avkortning lenge etter at livsarvingen har mottatt den «monalege gåva». Ofte ser vi eksempler på at arvelater i senere testament lister opp og bestemmer at tidligere gaver skal avkortes i det fremtidige arveoppgjøret.

Etter den nye arveloven av 2019 § 75, må arvelateren (giveren) ha satt avkortning som en betingelse for den økonomiske ytelsen, senest på ytelsestidspunktet, for at verdien skal komme til avkortning ved et senere arveoppgjør.

Den nye bestemmelsen lyder:

§ 75. Avkorting i arv

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende gjelde for avkortingen:

a) Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

b) Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.

c) Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen, dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.

d) Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.

I forarbeidene beskrives dette slikt: «Videre kreves det som nevnt at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen. I dette ligger at betingelsen må være gjort kjent for arvingen i forbindelse med at arvingen mottar ytelsen, slik at han eller hun kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.»

På denne måten vil mottakeren av ytelsen selv kunne ta stilling til om han eller hun vil motta ytelsen på denne betingelse. Arvelater kan siden kalle betingelsen tilbake igjen.

Overgangsreglene i arveloven av 2019 § 180 sjette ledd bestemmer at den nye avkortningsbestemmelsen gjelder når avtalen inngås, eller disposisjonen foretas etter 1. januar 2021. Hvis arvelater tidligere har gitt en livsarvingen en gave som hun ikke har ment at skal avkortes, men nå ombestemmer seg og likevel ønsker en slik avkortning, må dette bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten avskåret.

Ytelse av økonomisk verdi

I tillegg til at det fra nyttår stilles som vilkår at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen, gir den nye bestemmelsen ett annet vilkår, og det er at ytelsen skal være av «økonomisk verdi».

Fra forarbeidene ser en at dette skal tolkes vidt: «.. slik at også ytelser i form av for eksempel gratis eller redusert leie av bolig omfattes. Gjeldende lov bruker begrepet ‘gave’, og den terminologiske endringen innebærer at det ikke er behov for å sannsynliggjøre arvelaterens gavehensikt. Begrepet i lovforslaget er ellers ment å dekke det samme som § 38 annet og tredje punktum i nåværende lov.»

Den nye bestemmelsen gir også en god ordensregel i første ledd annet setning, og klargjør vanlige tolkningsspørsmål knyttet til selve gjennomføringen av avkortningen på skiftet i annet ledd a) til d).

The post Mens vi venter på den nye arveloven – avkortning av arv. appeared first on Advokathjørnet.

Selv om Toni nå er pensjonist, har han lovet at han fremdeles vil være en ressurs og samtalepartner for oss i Advokathjørnet, noe vi setter stor pris på.

Vi feier begivenheten med høye smørbrød og en god kollokvie i arverett!

The post Sommer og feiring av advokat Antoni Abrahamsen appeared first on Advokathjørnet.

Tradisjon for uskifte.

Mange ektefeller tror at det vil være gunstig og enkelt å sitte i uskifte etter at de selv har blitt enke eller enkemann. Flere oppsøker derfor advokat for å få råd om hvordan en kan sikre uskifte også i en situasjon hvor ektefellene har særkullsbarn.

Uskifte etableres i dag i mer enn tre firedeler av alle tilfeller hvor den avdøde etterlater seg ektefelle. Tall viser samtidig at uskifteordningen typisk brukes når den gjenlevende ektefellen er over 60 år, og sitter i uskifte med felles livsarvinger. I praksis er uskifteretten svært viktig, og dersom den gjenlevende sitter i uskifte livet ut, vil reglene om ektefellers arverett aldri bli aktualisert for ham eller henne.

Hva er egentlig uskifte?

Å sitte i uskifte innebærer at den som lever lengst av to ektefeller har rett til å overta alt det den første eide og disponerte over, uten å måtte gjøre opp arven med arvingene til den som døde først. Det betyr at lengstlevende kan bruke og forbruke av boets midler. Samtidig tar gjenlevende på seg ansvaret for avdødes gjeld og forpliktelser. For arvinger kan det ofte være vanskelig å se på at boet stadig blir gjort mindre på deres bekostning.

Retten til å disponere over uskifteboet er ikke absolutt, og den som sitter i uskifte er underlagt visse begrensinger i hva han eller hun kan foreta seg. Lengstlevende kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort eiendom eller selge fast eiendom til underpris, og det er heller ikke lov å gi bort gaver som står i misforhold til boet.

Selv om forbudet mot å gi bort eller selge fast eiendom til underpris oppheves ved ikrafttredelsen av ny arvelov, vil det fremdeles ligge en begrensing i at loven viderefører forbudet mot å bort gaver som står i misforhold til boet. Som oftest vil fast eiendom utgjøre en vesentlig del av et uskiftebo, og derfor likevel rammes.

Rådigheten i et uskiftebo begrenses videre av at lengstlevende bare kan gi fullt eller delvis arveoppgjør til en eller flere av arvingene, så lenge alle arvingene får like stor del av arveloddene sine eller har gitt samtykke.

Denne påtvungne likebehandlingen av arvinger pålegges ikke lengstlevende dersom vedkommende skifter boet.

Hvem kan sitte i uskifte?

Den «tradisjonelle» familien

En gjenlevende ektefelles har rett til å sitte i uskiftet bo med den førstavdødes andre arvinger etter loven, jf. arveloven § 9 første ledd. Dette er normalt sett livsarvinger (barn), men det kan også være foreldre til den avdøde eller etterkommere etter foreldre. Felles barn kan altså ikke nekte gjenlevende å overta boet i uskifte.

Dersom den førstavdøde bare etterlater seg fjernere slektsarvinger, arver ektefellen alt, og uskifte er ikke aktuelt.

Avdøde med særkullsbarn

Med fremveksten av nye familiekonstellasjoner ble også arveloven endret, og gjenlevende ektefelle kan i dag sitte i uskifte med avdødes særskilte livsarvinger, altså særkullsbarn eller deres etterkommere. Dette krever samtykke fra særkullsbarna, og samtykket omfatter bare den arven som tilkommer disse.

Det betyr at dersom du som enke eller enkemann ikke får samtykke fra avdødes særskilte livsarvinger må du skifte med disse, men du kan samtidig sitte i uskifte med resten av boet.

Samtykke til uskifte binder de særskilte livsarvingene. Når de har samtykket, kan de bare kreve skifte i de tilfellene hvor også andre arvinger kan kreve boet skiftet, typisk dersom gjenlevende ektefelle gifter seg igjen eller blir samboer.

Samboere

I 2008 fikk samboere rett til å sitte i uskifte. Retten gjelder kun samboer som ved dødsfallet hadde, har hatt eller venter barn med avdøde.

Retten til uskifte for samboere er i motsetning til ektefeller begrenset til å gjelde visse eiendeler, med mindre annet er fastsatt i testament. Samtidig må samboer, som vil sitte i uskifte, påta seg gjeldsansvar.

På samme måte som for ektefeller, gjelder at det kreves samtykke fra særkullsbarn for å overta avdødes eiendeler i uskifte.

Arvelovsutvalget foreslo å likestille ektefeller og samboeres rett til uskifte. Regjeringen fulgte imidlertid ikke dette opp i den nye arveloven, og samboeres rett til uskifte blir videreført i samme form som nå.

Hva kan man sitte i uskifte med?

Den gjenlevende ektefelle sitter som hovedregel i uskifte med ektefellenes felleseie.

Det er mulig å fastsette i ektepakt en rett til å sitte i uskifte med særeiemidler, og en kan samtidig i ektepakt avtale at særeie (begge eller den enes) skal omgjøres til felleseie ved død. Her er det stor fleksibilitet, og mange ektepar har nok ikke denne muligheten for øyet. Avtales særeie uten slike presiseringer, vil uskifte med særeiemidler være utelukket uten arvingenes samtykke.

Hva skal en velge?

Den klare fordelen med å sitte i uskifte er at gjenlevende ektefelle fortsatt kan bruke og forbruke ektefellenes eiendommer og formue. For gjenlevende er det ofte også vanskelig å klare og betale ut arv til øvrige arvinger, uten å måtte selge fast eiendom, eller ta opp lån for å betale arveloddene.

I de mer tradisjonelle boer hvor gjenlevende har høy alder ved dødsfallet, og ektefellene ikke hadde særkullsbarn, vil dette også ofte være et godt og praktisk valg. Det vil da bli ektefellenes arvinger, som må foreta skifte, og realisere eiendommer, når den tid kommer.

Små boer

Det er likevel lurt å være oppmerksom på at det i små boer kan være liten vits i å velge uskifte. Dersom felleseie er under 8 G (pt. kr. 709 864) vil gjenlevende ektefelle kunne beholde hele boet i krav av sitt boslodd (sin del av felleseiet) og minstearven på 4 G. Dersom gjenlevende likevel blir sittende i uskifte til sin død må restboet fordeles mellom arvingene etter begge ektefeller, selv om gjenlevende i sin tid hadde vært enearving ved et skifte. Det samme gjelder dersom gjenlevende selv skifter i levende live. Det gjelder altså å ha en god oversikt over boets verdi før en velger uskifte.

Fordyrende ved et senere skifte i live?

For yngre enker og enkemenn er det desto mer grunn til å tenke seg om før en velger uskifte.

En ting er at rådigheten er begrenset som beskrevet tidligere, men et senere skifte med arvingene kan bli fordyrende for den gjenlevende.

Utbetaling av livsforsikring etter avdøde går i utgangspunktet direkte til den begunstigede, og ikke inn i dødsboet. Gjennom forsikringsavtaleloven vil en ektefelle automatisk motta utbetaling etter livsforsikringer avdøde måtte ha gjennom jobb eller privat, med mindre noe annet er bestemt. Hvis enken eller enkemannen velger å sitte i uskifte går pengene inn i uskifteboet. Oppstår det en situasjon hvor en senere må skifte i live, altså betale ut arv til førsteavdødes arvinger, inngår utbetalingen i delingsgrunnlaget, og kan ikke holdes utenfor av gjenlevende.

Retten til å kreve skjevdeling, det vil si retten til å holde utenfor deling de verdier/eiendeler man hadde med seg inn i ekteskapet faller bort dersom en har sittet i uskiftet bo. Hadde lengstlevende med seg store eiendeler inn i ekteskapet vil dette bli ugunstig ved et senere skifte. Alternativet til å velge uskifte er et såkalt sammensatt skifte med avdødes arvinger, og da beholdes retten til å kreve holdt utenfor skjevdelingsmidlene etter ekteskapsloven.

Dersom det var avdøde som hadde en stor skjevdelingsformue, vil det på den andre siden være mest gunstig for gjenlevende å sitte i uskifte. Her er det greit å være oppmerksom på at avdødes særkullsbarn kan kreve skjevdeling, og dersom dette er aktuelt vil dette være en god grunn til å nekte samtykke til uskifte for gjenlevende.

I tillegg til dette vil alt det den lengstlevende erverver i uskifte vil gå inn i uskifteboet. Dette gjelder f. eks lønn og pensjonsytelser, verdistigning på boligen, nedbetaling av gjeld, forsikringsutbetalinger mv. Uskifteboet vil da øke i verdi. Dersom en senere vil skifte boet i live, vil det bli dyrere å skifte med arvingene.

Dette betyr at dersom du er i situasjon hvor du har blitt enke eller enkemann i ung alder, du hadde med deg store verdier inn i ekteskapet og du forventer å tjene godt i fremtiden, så kan det være gunstig å skifte med arvingene til førsteavdøde umiddelbart.

The post Uskifte eller skifte? appeared first on Advokathjørnet.