Den nye arveloven, som trer i kraft. 1. januar 2021, innebærer en forenkling av regelverket på dette området, men fratar også giver en viktig mulighet, som hun tidligere hadde.

Betingelse for ytelsen

Dagens bestemmelse i arveloven av 1972 § 38 lyder:

38.​ Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.​

Etter den någjeldende bestemmelsen kan arvelateren (giveren) fastsette avkortning lenge etter at livsarvingen har mottatt den «monalege gåva». Ofte ser vi eksempler på at arvelater i senere testament lister opp og bestemmer at tidligere gaver skal avkortes i det fremtidige arveoppgjøret.

Etter den nye arveloven av 2019 § 75, må arvelateren (giveren) ha satt avkortning som en betingelse for den økonomiske ytelsen, senest på ytelsestidspunktet, for at verdien skal komme til avkortning ved et senere arveoppgjør.

Den nye bestemmelsen lyder:

§ 75. Avkorting i arv

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende gjelde for avkortingen:

a) Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

b) Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.

c) Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen, dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.

d) Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.

I forarbeidene beskrives dette slikt: «Videre kreves det som nevnt at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen. I dette ligger at betingelsen må være gjort kjent for arvingen i forbindelse med at arvingen mottar ytelsen, slik at han eller hun kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.»

På denne måten vil mottakeren av ytelsen selv kunne ta stilling til om han eller hun vil motta ytelsen på denne betingelse. Arvelater kan siden kalle betingelsen tilbake igjen.

Overgangsreglene i arveloven av 2019 § 180 sjette ledd bestemmer at den nye avkortningsbestemmelsen gjelder når avtalen inngås, eller disposisjonen foretas etter 1. januar 2021. Hvis arvelater tidligere har gitt en livsarvingen en gave som hun ikke har ment at skal avkortes, men nå ombestemmer seg og likevel ønsker en slik avkortning, må dette bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten avskåret.

Ytelse av økonomisk verdi

I tillegg til at det fra nyttår stilles som vilkår at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen, gir den nye bestemmelsen ett annet vilkår, og det er at ytelsen skal være av «økonomisk verdi».

Fra forarbeidene ser en at dette skal tolkes vidt: «.. slik at også ytelser i form av for eksempel gratis eller redusert leie av bolig omfattes. Gjeldende lov bruker begrepet ‘gave’, og den terminologiske endringen innebærer at det ikke er behov for å sannsynliggjøre arvelaterens gavehensikt. Begrepet i lovforslaget er ellers ment å dekke det samme som § 38 annet og tredje punktum i nåværende lov.»

Den nye bestemmelsen gir også en god ordensregel i første ledd annet setning, og klargjør vanlige tolkningsspørsmål knyttet til selve gjennomføringen av avkortningen på skiftet i annet ledd a) til d).

The post Mens vi venter på den nye arveloven – avkortning av arv. appeared first on Advokathjørnet.

Ektefeller og samboere

Hvor arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Ektefellen vil fortsatt arve en fjerdedel, og har krav på en minstearv på 4 G. Det er verd å merke seg at i små boer kan denne retten til minstearv føre til at ektefellen arver alt, på bekostning av livsarvinger.

Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres i ny lov, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Regelen om at den som sitter i uskifte ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet opprettholdes. Det betyr at gaver i form av fast eiendom likevel ofte vil rammes.

Det ble ingen endring hva gjelder samboeres rett til arv i ny arvelov. slik flere hadde tatt til ordet for. Loven opprettholder regelen om at samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Denne arveretten følger direkte av loven, slik at man altså har en rett på arv på 4 G uten at dette er fastsatt i testament. Også overfor samboere går denne arveretten foran avdøde samboers barn. Arven kan begrenses og utvides ved testament.

For å sørge for en minstearv på 4 G til samboer hvor det ikke er felles livsarvinger, må arvelater i testamentet fastsette at den han eller hun har vært samboere med i de siste 5 årene før dødsfallet, har rett til arv opp til 4 G ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Ønsker en at samboeren skal arve større verdier enn 4 G må det opprettes testament.

Piktdelsarv og mulighet til å testamentere eiendeler

Den nye loven opprettholder dagens ordning som gir en pliktdelsarv på 2/3 til livsarvingene. I dag kan pliktdelsarven reduseres til en million kroner til hvert av barna. Forslaget fra regjeringen var i utgangspunktet å sette ny minstesum til 25 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Etter behandling i Stortinget ble dette nedjustert, slik at den nye minstesummen etter ny arvelov er 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Dette utgjør i dag om lag kr. 1,5 millioner kroner.

Dersom det allerede er opprettet et testament hvor barnas pliktdelsarv begrenses til dagens minstearv med en million kroner til hvert barn, oppstår spørsmålet om testamentet blir ugyldig som følge av lovendringen, med den konsekvens at barna likevel arver 2/3 fra arvelater. Et testamentet skal alltid tolkes i tråd med testators vilje. Under forutsetning at ordlyd, hensyntatt testators vilje, var å begrense pliktdelsarven oppad til 1 million slik loven lyder i dag, vil testamentet trolig måtte tolkes slik at barnas arverett begrenses til det minste beløpet som er tillatt etter arveloven til enhver tid. Her kan det likevel være grunn til å ta en titt på hvordan en har formulert seg i sitt eget testament.

I den nye arveloven er det laget overgangsregler for pliktdelsarven. Overgangsreglene innebærer at den nye minstearven på 15 G først får virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.

En praktisk ny bestemmelse hva gjelder livsarvingenes pliktdelsarv, er at arvelater nå kan bestemme ved testament, at en livsarving skal få arven utdelt som en bestemt eiendel, også hvor eiendelen er mer verd enn arvingens del av arven. Det betyr altså at testator kan bestemme i testamentet hvem av barna som skal arve for eksempel hytta ved sjøen. Forutsetningen er at arvingen betaler den overskytende verdien til boet.

Bor du i Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord eller Mandal. Da har vi advokat som kan hjelpe deg med arv

The post Hva bør du vite om den nye arveloven? appeared first on Advokathjørnet.