Advokathjørnet er glade for å kunne meddele at advokat Egeland blir erstattet av advokat Therese Konstali, som tiltrer allerede 1. januar 2022. 

“Det har vært en flott reise å kunne være med og bygge opp Advokathjørnet til det faglig sterke kontorfellesskapet det er i dag. Jeg er stolt over hva vi har fått til på så kort tid, og kommer til å savne mine gode kollegaer og alle mennesker jeg har møtt de siste 2 ½ årene”, sier advokat Egeland.  

Advokat Therese Konstali, opprinnelig fra Flekkefjord, blir Egelands erstatter hos Advokathjørnet. Hun har de seneste år jobbet hos 1-2-3a Advokaten i Bergen.  

Advokat Therese Konstali er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider særlig innenfor rettsområdene familierett, arverett, strafferett, barnerett og barnevernsrett. Advokat Konstali påtar seg oppdrag som både bistandsadvokat og forsvarer. Hun har også erfaring med klagesaker mot det offentlige, erstatningsrett og psykisk helsevern.

“Vi er veldig glade for at Konstali har takket ja til å fortsette sin advokatpraksis hos Advokathjørnet. Med sitt sterke engasjement på viktige rettsområder for Advokathjørnet, er vi sikker på at hun vil kunne bistå gamle og nye klienter på en god måte” sier advokat Gunnar Stokke 

“Vi takker samtidig advokat Egeland for sin solide innsats over flere år sammen med oss i Advokathjørnet, og ønsker henne lykke til i ny jobb som jurist i Flekkefjord kommune”, legger advokat Arild Karlsen til. 

 Dersom du ønsker å bestille time hos advokat Konstali, advokat Stokke eller advokat Karlsen send en e-post til post@advokathjornet.no  

The post Advokat Therese Konstali tiltrer som ny kontorfelle hos Advokathjørnet fra nyttår. appeared first on Advokathjørnet.

Selv om Toni nå er pensjonist, har han lovet at han fremdeles vil være en ressurs og samtalepartner for oss i Advokathjørnet, noe vi setter stor pris på.

Vi feier begivenheten med høye smørbrød og en god kollokvie i arverett!

The post Sommer og feiring av advokat Antoni Abrahamsen appeared first on Advokathjørnet.

Ektefeller og samboere

Hvor arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Ektefellen vil fortsatt arve en fjerdedel, og har krav på en minstearv på 4 G. Det er verd å merke seg at i små boer kan denne retten til minstearv føre til at ektefellen arver alt, på bekostning av livsarvinger.

Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres i ny lov, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Regelen om at den som sitter i uskifte ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet opprettholdes. Det betyr at gaver i form av fast eiendom likevel ofte vil rammes.

Det ble ingen endring hva gjelder samboeres rett til arv i ny arvelov. slik flere hadde tatt til ordet for. Loven opprettholder regelen om at samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Denne arveretten følger direkte av loven, slik at man altså har en rett på arv på 4 G uten at dette er fastsatt i testament. Også overfor samboere går denne arveretten foran avdøde samboers barn. Arven kan begrenses og utvides ved testament.

For å sørge for en minstearv på 4 G til samboer hvor det ikke er felles livsarvinger, må arvelater i testamentet fastsette at den han eller hun har vært samboere med i de siste 5 årene før dødsfallet, har rett til arv opp til 4 G ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Ønsker en at samboeren skal arve større verdier enn 4 G må det opprettes testament.

Piktdelsarv og mulighet til å testamentere eiendeler

Den nye loven opprettholder dagens ordning som gir en pliktdelsarv på 2/3 til livsarvingene. I dag kan pliktdelsarven reduseres til en million kroner til hvert av barna. Forslaget fra regjeringen var i utgangspunktet å sette ny minstesum til 25 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Etter behandling i Stortinget ble dette nedjustert, slik at den nye minstesummen etter ny arvelov er 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Dette utgjør i dag om lag kr. 1,5 millioner kroner.

Dersom det allerede er opprettet et testament hvor barnas pliktdelsarv begrenses til dagens minstearv med en million kroner til hvert barn, oppstår spørsmålet om testamentet blir ugyldig som følge av lovendringen, med den konsekvens at barna likevel arver 2/3 fra arvelater. Et testamentet skal alltid tolkes i tråd med testators vilje. Under forutsetning at ordlyd, hensyntatt testators vilje, var å begrense pliktdelsarven oppad til 1 million slik loven lyder i dag, vil testamentet trolig måtte tolkes slik at barnas arverett begrenses til det minste beløpet som er tillatt etter arveloven til enhver tid. Her kan det likevel være grunn til å ta en titt på hvordan en har formulert seg i sitt eget testament.

I den nye arveloven er det laget overgangsregler for pliktdelsarven. Overgangsreglene innebærer at den nye minstearven på 15 G først får virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.

En praktisk ny bestemmelse hva gjelder livsarvingenes pliktdelsarv, er at arvelater nå kan bestemme ved testament, at en livsarving skal få arven utdelt som en bestemt eiendel, også hvor eiendelen er mer verd enn arvingens del av arven. Det betyr altså at testator kan bestemme i testamentet hvem av barna som skal arve for eksempel hytta ved sjøen. Forutsetningen er at arvingen betaler den overskytende verdien til boet.

Bor du i Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord eller Mandal. Da har vi advokat som kan hjelpe deg med arv

The post Hva bør du vite om den nye arveloven? appeared first on Advokathjørnet.