Overskjønnet har bl.a. tatt stilling til om et konsesjonsvedtak etter energiloven skal ha samme bindende virkning for arealbruken som en vedtatt reguleringsplan.

Bakgrunnen var at Statnett SF eksproprierte rundt 600 dekar for å bygge Ertsmyra transformatorstasjon. Grunneierne som avsto arealet anførte at grunnen måtte verdsettes som næringsareal, og begrunnet det bl.a. med at konsesjonsvedtaket hadde samme rettslig virkning som en bindende reguleringsplan, men fikk ikke medhold i Lister tingrett, som verdsatte arealet til jord- skogbruk og jakt. Lister tingrett skjønn ble så anket til Agder lagmannsrett.

Agder lagmannsrett kom i likhet med tingretten til at det ikke er «holdepunkter verken i lovgivning eller rettspraksis for at konsesjonsvedtak i seg selv kan likestilles med bindende offentlig arealdisponeringsplan, med hensyn til hvilken utnyttelse som kan anses påregnelig og komme i betraktning når grunn skal verdsettes ved ekspropriasjon.» Overskjønnet fant at påregnelig bruk av eiendommene på Ertsmyra var til landbruk, og verdsatte arealene til jord- og skogbruk og jakt.

Overskjønnet er ikke rettskraftig.

Trenger du bistand i en ekspropriasjonssak?

Dommer i tingretten var Gunnar Stokke som nå arbeider som advokat i Advokathjørnet. Stokke har som advokat og dommer mye erfaring innenfor ekspropriasjonssaker. Ta gjerne kontakt dersom du trenger bistand med din sak.

The post Ny dom om ekspropriasjonserstatning til transformatorstasjon og kraftledningstrase appeared first on Advokathjørnet.

I et nylig avsagt skjønn fastsatte Lister tingrett ekspropriasjonserstatning for avståelse av grunn og rettigheter i forbindelse med Statnett SF utvidelse av kraftledningsnettet mellom Kvinesdal og Sirdal kommune, kalt Vestre korridor.

Skjønnsretten har bl.a. tatt stilling til om grunneier har krav på erstatning ved eksponering av magnetfelt fra den nye kraftledningen. Bakgrunnen var at en grunneier fikk sin ubebygde fritidseiendom klausulert med 400 m2 til ledningstraseen. Kraftledningen gav et magnetfelt på minst 0,4 mikrotesla over hele eiendommen. Grunneieren krevde av den grunn ulempeerstatning i forbindelse med eksponering av magnetfelt, og erstatning for tap av byggetomt.

Skjønnsretten kom etter en konkret helhetsvurdering til at ulempen med magnetfeltet ikke oversteg tålegrensen i naboloven § 2, slik at det ikke gav  krav på erstatning. Nærføringsulempe bestående av visuell belastning og mulig strålingsfrykt lå innenfor det som Høyesterett i 2007 har uttalt ligger innenfor tålegrensen i naboloven § 2.

Når det gjaldt erstatning for arealet på 400 m2, som ble klausulert, kom retten til at påregnelig bruk av arealet var til skogproduksjon. Etter de kommunale planbestemmelsene var det forbud mot å oppføre bygninger nærmere vann enn 50 meter. Arealet, som ble båndlagt, lå i sin helhet innenfor byggeforbudsbelte fra vannet, og grunneieren hadde ikke sannsynliggjort at det ville bli gitt dispensasjon til fritidsbygg på arealet. Ekspropriasjonserstatningen for de 400 m2 ble fastsatt til skogproduksjon.

Skjønnet er ikke anket og er nå rettskraftig.

Trenger du bistand i en ekspropriasjonssak?

Dommer i saken ovenfor var Gunnar Stokke, som nå arbeider som advokat i Advokathjørnet. Stokke har som advokat og dommer mye erfaring innenfor ekspropriasjonssaker. Ta gjerne kontakt dersom du trenger bistand med din sak.

The post Ny dom om ekspropriasjonserstatning til kraftledningstrase – magnetfelt. appeared first on Advokathjørnet.