Hvorvidt du har krav på dette, avhenger av hvilken type sak det gjelder, og i mange tilfeller også hvor høy inntekt og hvilken formue du har. I de disse sakene har du kun krav på fri rettshjelp dersom lønn og formue ikke overstiger visse grenser.

I hvilke typer saker kan du få fri rettshjelp?

Du kan blant annet ha krav på fri rettshjelp i barnefordelingssaker, oppgjør i forbindelse med skilsmisse, i klage på avslag fra NAV, erstatning for personskade, oppsigelse/utkastelse av bolig, oppsigelse i arbeidsforhold og søknad om voldsoffererstatning. Også i andre saker kan man unntaksvis innvilges dette, men da etter særskilt søknad.

Inntekts- og formuesgrense

For å ha krav på fri rettshjelp må du ha en bruttoinntekt som ligger under inntektsgrensene i rettshjelploven. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra reglene om inntekts- og formuesgrenser.

Fra nyttår 2022 er inntektsgrensen økt, og følgende satser er gjeldende
– Inntektsgrensen for enslige er kr. 320 000,-
– Inntektsgrensen for ektefeller og samboere er kr. 490 000,-
– Formuesgrensen er kr. 100 000,-

Det gjelder særlige regler for vernepliktige i førstegangstjenesten.

I enkelte saker har man ubetinget krav om fri rettshjelp. Det vil si at uavhengig av din inntekt og formue, har du krav på gratis advokatbistand. Dette gjelder blant annet:

• i barnevernssaker for Fylkesnemnda
• i saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving fra tvungent psykisk helsevern, klage på tvangsmedisinering mv.
• i saker der et voldsoffer krever erstatning fra gjerningsmannen
• i saker om erstatning for uberettiget straffeforfølgning
• for å vurdere anmeldelse av alvorlige seksual- og voldslovbrudd
• i saker om NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning

Egenandel

Hvis du mottar fri rettshjelp, skal du som hovedregel betale en egenandel av bistanden. Det er ingen egenandel i saker der det blir gitt uavhengig av inntekt og formue. Dersom du har en årlig bruttoinntekt under kr. 100 000,- betaler du ingen egenandel.

I saker med fritt rettsråd er egenandelen én gang den offentlige salærsatsen (som per 01.08.2022 er kr. 1121,-). I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 prosent av utgiftene (men maks kr. 8 968,- per 01.08.2022). Fritt rettsråd er i hovedsak utenrettslig bistand, mens fri sakførsel er bistand som gis fra sak tas ut for domstolen/fylkesnemnda.

Våre advokater har god kjennskap til reglene for fri rettshjelp. Det er gratis og uforpliktende å ringe til oss eller sende oss en e-post med spørsmål om man har krav på fri rettshjelp. Sammen finner vi raskt ut av om du kan benytte deg av denne ordningen. Send oss gjerne en e-post til post@advokathjornet.no, eller ta kontakt på telefon 38 34 02 00.

The post Fri rettshjelp appeared first on Advokathjørnet.

Line Heimdal Oaland er bosatt i Farsund, og har siden mars 2019 vært ansatt ved Agder tingrett, rettssted Lister. Oaland startet som dommerfullmektig i 2019, en stilling hun overtok etter advokat Gunnar Stokke. I oktober 2021 ble hun ansatt som konstituert tingrettsdommer.

Line Heimdal Oaland er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Etter fullført studier har hun også arbeidet som juridisk rådgiver i Farsund kommune, og som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Torstrup i Stavanger.

Oaland arbeider særlig innenfor rettsområdene strafferett, familierett, barnerett, barnevernsrett og arverett, men med sin bakgrunn fra tingretten har hun bred erfaring fra de fleste rettsområder.

“Vi er veldig glade for at Oaland har takket ja til å drive sin advokatpraksis hos Advokathjørnet. Med sin kompetanse fra tingretten, er vi sikre på at hun vil bli et positivt tilskudd til Advokathjørnet» sier advokat Arild Karlsen .

Dersom du ønsker å bestille time hos en av våre advokater, send oss en e-post til post@advokathjornet.no.

The post Konstituert tingrettsdommer Oaland tiltrer som ny kontorfelle hos Advokathjørnet fra august 2022 appeared first on Advokathjørnet.

 Kontoret holder stengt i romjulen fra lille julaften 23.12.2021 til 03.01.2022.

 Vi gleder oss å ta fatt på 2022, og til å møte igjen gamle og nye kunder.

 Ikke minst gleder vi oss til å ønske advokat Therese Konstali endelig velkommen til Advokathjørnet i Lyngdal!»

The post God Jul og Godt Nytt År! appeared first on Advokathjørnet.

Advokathjørnet er glade for å kunne meddele at advokat Egeland blir erstattet av advokat Therese Konstali, som tiltrer allerede 1. januar 2022. 

“Det har vært en flott reise å kunne være med og bygge opp Advokathjørnet til det faglig sterke kontorfellesskapet det er i dag. Jeg er stolt over hva vi har fått til på så kort tid, og kommer til å savne mine gode kollegaer og alle mennesker jeg har møtt de siste 2 ½ årene”, sier advokat Egeland.  

Advokat Therese Konstali, opprinnelig fra Flekkefjord, blir Egelands erstatter hos Advokathjørnet. Hun har de seneste år jobbet hos 1-2-3a Advokaten i Bergen.  

Advokat Therese Konstali er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider særlig innenfor rettsområdene familierett, arverett, strafferett, barnerett og barnevernsrett. Advokat Konstali påtar seg oppdrag som både bistandsadvokat og forsvarer. Hun har også erfaring med klagesaker mot det offentlige, erstatningsrett og psykisk helsevern.

“Vi er veldig glade for at Konstali har takket ja til å fortsette sin advokatpraksis hos Advokathjørnet. Med sitt sterke engasjement på viktige rettsområder for Advokathjørnet, er vi sikker på at hun vil kunne bistå gamle og nye klienter på en god måte” sier advokat Gunnar Stokke 

“Vi takker samtidig advokat Egeland for sin solide innsats over flere år sammen med oss i Advokathjørnet, og ønsker henne lykke til i ny jobb som jurist i Flekkefjord kommune”, legger advokat Arild Karlsen til. 

 Dersom du ønsker å bestille time hos advokat Konstali, advokat Stokke eller advokat Karlsen send en e-post til post@advokathjornet.no  

The post Advokat Therese Konstali tiltrer som ny kontorfelle hos Advokathjørnet fra nyttår. appeared first on Advokathjørnet.

Vi har lært at hjemmekontor kan være tungt, men at det går greit. Vi har lært å sette pris på at vi fremdeles har en arbeidsplass. Vi har lært å sette pris på coronadugnaden, og på at vi har vært heldige og flinke her i Lister. Vi har lært å sette ekstra pris på familien, og på vårt lille kontorfellesskap og arbeidsmiljø. Ikke minst har vi har lært at det finnes en «mute» knapp på videokonferanseutstyr…..

Nå ser vi frem til juleferie, og gleder oss til å ta fatt på 2021.

Kontoret vil holde stengt fra 24.12.2020 til 04.01.2021.

Vi benytter anledningen til å ønske våre kunder en riktig God Jul og et ekstra Godt Nytt År!

The post God Jul og Godt Nytt År. appeared first on Advokathjørnet.

Den nye arveloven, som trer i kraft. 1. januar 2021, innebærer en forenkling av regelverket på dette området, men fratar også giver en viktig mulighet, som hun tidligere hadde.

Betingelse for ytelsen

Dagens bestemmelse i arveloven av 1972 § 38 lyder:

38.​ Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.​

Etter den någjeldende bestemmelsen kan arvelateren (giveren) fastsette avkortning lenge etter at livsarvingen har mottatt den «monalege gåva». Ofte ser vi eksempler på at arvelater i senere testament lister opp og bestemmer at tidligere gaver skal avkortes i det fremtidige arveoppgjøret.

Etter den nye arveloven av 2019 § 75, må arvelateren (giveren) ha satt avkortning som en betingelse for den økonomiske ytelsen, senest på ytelsestidspunktet, for at verdien skal komme til avkortning ved et senere arveoppgjør.

Den nye bestemmelsen lyder:

§ 75. Avkorting i arv

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende gjelde for avkortingen:

a) Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

b) Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.

c) Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen, dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.

d) Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.

I forarbeidene beskrives dette slikt: «Videre kreves det som nevnt at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen. I dette ligger at betingelsen må være gjort kjent for arvingen i forbindelse med at arvingen mottar ytelsen, slik at han eller hun kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.»

På denne måten vil mottakeren av ytelsen selv kunne ta stilling til om han eller hun vil motta ytelsen på denne betingelse. Arvelater kan siden kalle betingelsen tilbake igjen.

Overgangsreglene i arveloven av 2019 § 180 sjette ledd bestemmer at den nye avkortningsbestemmelsen gjelder når avtalen inngås, eller disposisjonen foretas etter 1. januar 2021. Hvis arvelater tidligere har gitt en livsarvingen en gave som hun ikke har ment at skal avkortes, men nå ombestemmer seg og likevel ønsker en slik avkortning, må dette bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten avskåret.

Ytelse av økonomisk verdi

I tillegg til at det fra nyttår stilles som vilkår at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen, gir den nye bestemmelsen ett annet vilkår, og det er at ytelsen skal være av «økonomisk verdi».

Fra forarbeidene ser en at dette skal tolkes vidt: «.. slik at også ytelser i form av for eksempel gratis eller redusert leie av bolig omfattes. Gjeldende lov bruker begrepet ‘gave’, og den terminologiske endringen innebærer at det ikke er behov for å sannsynliggjøre arvelaterens gavehensikt. Begrepet i lovforslaget er ellers ment å dekke det samme som § 38 annet og tredje punktum i nåværende lov.»

Den nye bestemmelsen gir også en god ordensregel i første ledd annet setning, og klargjør vanlige tolkningsspørsmål knyttet til selve gjennomføringen av avkortningen på skiftet i annet ledd a) til d).

The post Mens vi venter på den nye arveloven – avkortning av arv. appeared first on Advokathjørnet.

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

The post Åpningstider i sommer appeared first on Advokathjørnet.

Selv om Toni nå er pensjonist, har han lovet at han fremdeles vil være en ressurs og samtalepartner for oss i Advokathjørnet, noe vi setter stor pris på.

Vi feier begivenheten med høye smørbrød og en god kollokvie i arverett!

The post Sommer og feiring av advokat Antoni Abrahamsen appeared first on Advokathjørnet.

Men, er det så enkelt?

Rettighet til film og bilder er regulert i åndsverksloven, og etter lovens § 2 er det den som skaper et åndsverk som er dens «opphaver». Opphaveren har opphavsretten.

Som åndsverk regnes blant annet fotografiske verk og filmverk.

Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved blant annet å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, samt å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Eksemplarfremstillingsretten er teknologi- og medienøytral, og gjelder både fysiske, digitale, varige og midlertidige eksemplarer.

Overføring til innretning som kan gjengi verket er å anse som eksemplarfremstilling. Dette gjelder blant annet overføring til datamaskin, mobiltelefon eller annen lagringsenhet. Det å legge verket ut på internett kan både medføre eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten i form av overføring. Nedlasting fra internett til egen datamaskin medfører eksemplarfremstilling  (Norsk lovkommentar ved Magnus Stray Vyrje note 8).

Hva bør du gjøre? Har du behov for et bilde eller video finnes det flere nettsteder hvor du kan skaffe dette gratis og på lovlig vis.

Er du usikker? Ta kontakt med opphavsmannen. Visste du at bildefilens metadata ofte inneholder navnet på opphavsmannen.  Bruker du PC er det bare å «høyreklikke» på bildefilen og velge «egenskaper». Da kan du for eksempel få følgende opplysninger:

For ordens skyld, det er advokathjørnets advokat og hobbyfotograf Arild Karlsen som har tatt dette nydelige bildet som henger på vårt store møterom.

The post Forbilledlig og lovlig bruk av video og bilder på nettet. appeared first on Advokathjørnet.

Koronaviruset har nå kommet til Norge, og vi hører blant annet om mennesker som er satt i karantene. Kan virkelig legen gi deg karantene, og hva er dine plikter?

Det følger av smittevernloven § 5-1 «Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse.»

Det er ikke tvil om at Koronaviruset, eller det som heter covid 19 (coronavirus disease 2019), er en allmenfarlig sykdom.

Plikt til å ta kontakt med lege oppstår når du «har grunn til å anta». Hva antagelsen går ut på vil selvsagt variere fra sykdom til sykdom. Foruten symptomer som du eventuelt måtte ha, vil også det at du har vært i en smitteutsatt situasjon være relevant ved vurderingen.

Folkehelseinstituttet anbefaler blant annet på sin hjemmeside at «friske personer som de siste 14 dagene har oppholdt seg i et område med vedvarende spredning bør følge med på tegn til luftveisinfeksjon (feber, hoste og andre luftveissymptomer) i 14 dager etter oppholdet og ta kontakt med helsetjenesten (per telefon) ved symptomer.» Du blir av Folkehelseinstituttet bedt om å kontakte lege hvis du har symptomer som ved andre luftveisinfeksjoner, som hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker, og har vært i et område med vedvarende spredning av koronaviruset de siste 14 dagene, eller har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet syk med det nye koronaviruset i løpet av de siste 14 dagene.

Har du mistanker om at du er smittet av Koronaviruset plikter du altså ta kontakt med lege.

Det følger ytterligere av § 5-1 at dersom du er smittet, har du plikt til «å ta imot og følge den personlige smittevernveiledningen som legen gir, jf. § 2-1 for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til å la seg isolere dersom det er nødvendig.» Du har også opplysningsplikt mht. å oppgi hvem du eventuelt kan ha smittet

Etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 5-2 skal legen eller eventuelt kommunelegen, når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, be en smittet person om å la seg undersøke av lege.

Etter § 5-3 skal i verste fall legen eller kommunelegen, «for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført», be en smittet person om å la seg isolere.

Motsetter du deg undersøkelse eller isolasjon kan det gjøres vedtak om tvangsisolering og tvangsundersøkelse.

Overtredelse, med unntak av plikter etter § 5-1, er faktisk straffbart, og kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Dersom overtredelsen har tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse som følge, er straffen bot eller fengsel inntil 4 år.

Hvis du er usikker, anbefaler vi at du forholder deg til Folkehelseinstituttets råd, som finnes på www.fhi.no. Finner du ikke svar på fhi.no, har Folkehelseinstituttet oppgitt telefon på hverdager mellom 08:00 til 15:30 815 55 015. Hvis du tror du kan være smittet, ring: 116 117

The post Koronaviruset, undersøkelser og karantene – plikter for deg som blir syk appeared first on Advokathjørnet.