I dag oversvømmes vi av bilder og film på sosiale medier. Tilgangen på bilder og film på nettet er uten sidestykke historisk sett. Det skal ikke mer enn et par tastetrykk til for å laste ned bildet, skrive det ut, og benytte det på egen hjemmeside eller blogg. Kanskje eier du et foretak og finner et bilde som passer så utrolig godt til din profil. Bildet ligger på nettet, i all offentlighet, og må vel kunne brukes av uten at det skulle gjøre noe…
Men, er det så enkelt?
Rettighet til film og bilder er regulert i åndsverksloven, og etter lovens § 2 er det den som skaper et åndsverk som er dens «opphaver». Opphaveren har opphavsretten.
Som åndsverk regnes blant annet fotografiske verk og filmverk.
Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved blant annet å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, samt å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Eksemplarfremstillingsretten er teknologi- og medienøytral, og gjelder både fysiske, digitale, varige og midlertidige eksemplarer.
Overføring til innretning som kan gjengi verket er å anse som eksemplarfremstilling. Dette gjelder blant annet overføring til datamaskin, mobiltelefon eller annen lagringsenhet. Det å legge verket ut på internett kan både medføre eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten i form av overføring. Nedlasting fra internett til egen datamaskin medfører eksemplarfremstilling (Norsk lovkommentar ved Magnus Stray Vyrje note 8).
Hva bør du gjøre? Har du behov for et bilde eller video finnes det flere nettsteder hvor du kan skaffe dette gratis og på lovlig vis.
Er du usikker? Ta kontakt med opphavsmannen. Visste du at bildefilens metadata ofte inneholder navnet på opphavsmannen. Bruker du PC er det bare å «høyreklikke» på bildefilen og velge «egenskaper». Da kan du for eksempel få følgende opplysninger:
For ordens skyld, det er advokathjørnets advokat og hobbyfotograf Arild Karlsen som har tatt dette nydelige bildet som henger på vårt store møterom.