Fremtidsfullmakt et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. Vergemålsloven definerer fremtidsfullmakt slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

En fremtidsfullmakt gir deg større grad av selvbestemmelse. Du bestemmer selv hvem som skal ta avgjørelser på dine vegner, i stedet for at Statsforvalteren oppnevner en tilfeldig verge.

For å opprette fremtidsfullmakt må du være fylt 18 år og ennå ha full forståelse for innholdet i fullmakten. Så lenge du har forstått innholdet i fullmakten, kan du trekke tilbake en opprettet fremtidsfullmakt, eller skrive en ny fremtidsfullmakt.

Den som du gir fullmakt gjennom en fremtidsfullmakt må være fylt 18 år og kan ikke selv ha verge. Personen skal ta vare på interessene dine, og det er viktig å velge en person som du har særlig tillit til. Det kan være hensiktsmessig å utpeke en person som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret.

Du bestemmer selv hva fremtidsfullmakten skal regulere. Fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, eller den kan begrenses til nærmere angitte forhold, slik som for eksempel salg av bolig og betaling av regninger. For å unngå tvil er det viktig å angi så presist som mulig hvilke disposisjoner fullmektigen skal ha rett til å foreta.

Viktige regler ved opprettelse

Det gjelder strenge krav ved opprettelse av fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten må være skriftlig, og det må gå klart frem at fullmakten er ment å ha fremtidsvirkning. Fremtidsfullmakten skal undertegnes av to vitner, og det er regler for hvem som kan være vitner og hvordan bevitnelsen skjer. Dersom lovens krav ikke er oppfylt er fremtidsfullmakten ugyldig.

Dersom du ønsker hjelp og veiledning anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat. Dette for å sikre at fremtidsfullmakten oppfyller lovens krav og i størst mulig grad dekker det fremtidige hjelpebehovet ditt.

Ta gjerne kontakt med advokatene i Advokathjørnet dersom du har spørsmål om eller ønsker å opprette fremtidsfullmakt.

The post Fremtidsfullmakt appeared first on Advokathjørnet.

Ny voldsoffererstatningslov trer i kraft 1. januar 2023, og medfører endringer som vil kunne få betydning for din rett til erstatning. Det er blant annet gjort endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, hvilke voldshandlinger man kan få erstatning for og når fristen for å søke om erstatning utløper.

Dette medfører at personer som har vært utsatt for en vold eller overgrep, men som ennå ikke har søkt om erstatning, bør undersøke om det er nødvendig å søke om voldsoffererstatning før 1. januar 2023, for å ikke miste retten til erstatning. Dette gjelder særlig deg som har fått din sak avgjort med rettskraftig dom før 1. juli 2022, eller at straffesaken ble henlagt før 1. januar 2022.

Etter ny lov må du blant annet fremme krav om utbetaling av voldserstatningen til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom. Dette innebærer at dersom det den 1. januar 2023 har gått lengre tid enn seks måneder siden domstolen tilkjente deg erstatning, vil din rett til erstatning falle bort. Gjelder dette deg, og du ønsker voldsoffererstatning, må du fremme søknad om voldsoffererstatning før 1. januar 2023.

Dersom erstatningskravet ditt ikke er behandlet i en straffesak for domstolene, må du etter ny lov søke om voldserstatning innen ett år etter at straffesaken ble endelig avgjort. Dette betyr blant annet at dersom det 1. januar 2023 har gått lengre tid enn ett år siden straffesaken f.eks. ble henlagt, må du fremme søknad om voldsoffererstatning før 1. januar 2023.

Ny lov innskrenker også hvilke straffbare forhold som gir deg rett til voldsoffererstatning. Dette betyr blant annet at dersom du har vært utsatt for kroppskrenkelse etter strl. §271, må du fremme søknad om voldsoffererstatning før 1. januar 2023.

Fri rettshjelp

Du kan ha krav på fri rettshjelp til å fremsette din søknad om voldsoffererstatning.

Ta kontakt med advokatene i Advokathjørnet, dersom du ønsker bistand til å søke om voldsoffererstatning, eller ønsker vurdering av hvorvidt du har krav på fri rettshjelp til å søke, eller klage over avslag.
Vi kan kontaktes på post@advokathjornet.no eller på telefon: 383 40 200

Se vedlagt link til kunngjøringen fra Justis- og beredskapdepartementet:

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/jd/dokumenter-jd/kunngjoring-ifm.-offentliggjoring-av-ikrafttredelsesdato-for-ny-voldserstatningslov.pdf

The post Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) trer i kraft fra 1. januar 2023 appeared first on Advokathjørnet.

Hvorvidt du har krav på dette, avhenger av hvilken type sak det gjelder, og i mange tilfeller også hvor høy inntekt og hvilken formue du har. I de disse sakene har du kun krav på fri rettshjelp dersom lønn og formue ikke overstiger visse grenser.

I hvilke typer saker kan du få fri rettshjelp?

Du kan blant annet ha krav på fri rettshjelp i barnefordelingssaker, oppgjør i forbindelse med skilsmisse, i klage på avslag fra NAV, erstatning for personskade, oppsigelse/utkastelse av bolig, oppsigelse i arbeidsforhold og søknad om voldsoffererstatning. Også i andre saker kan man unntaksvis innvilges dette, men da etter særskilt søknad.

Inntekts- og formuesgrense

For å ha krav på fri rettshjelp må du ha en bruttoinntekt som ligger under inntektsgrensene i rettshjelploven. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra reglene om inntekts- og formuesgrenser.

Fra nyttår 2022 er inntektsgrensen økt, og følgende satser er gjeldende
– Inntektsgrensen for enslige er kr. 320 000,-
– Inntektsgrensen for ektefeller og samboere er kr. 490 000,-
– Formuesgrensen er kr. 100 000,-

Det gjelder særlige regler for vernepliktige i førstegangstjenesten.

I enkelte saker har man ubetinget krav om fri rettshjelp. Det vil si at uavhengig av din inntekt og formue, har du krav på gratis advokatbistand. Dette gjelder blant annet:

• i barnevernssaker for Fylkesnemnda
• i saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving fra tvungent psykisk helsevern, klage på tvangsmedisinering mv.
• i saker der et voldsoffer krever erstatning fra gjerningsmannen
• i saker om erstatning for uberettiget straffeforfølgning
• for å vurdere anmeldelse av alvorlige seksual- og voldslovbrudd
• i saker om NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning

Egenandel

Hvis du mottar fri rettshjelp, skal du som hovedregel betale en egenandel av bistanden. Det er ingen egenandel i saker der det blir gitt uavhengig av inntekt og formue. Dersom du har en årlig bruttoinntekt under kr. 100 000,- betaler du ingen egenandel.

I saker med fritt rettsråd er egenandelen én gang den offentlige salærsatsen (som per 01.08.2022 er kr. 1121,-). I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 prosent av utgiftene (men maks kr. 8 968,- per 01.08.2022). Fritt rettsråd er i hovedsak utenrettslig bistand, mens fri sakførsel er bistand som gis fra sak tas ut for domstolen/fylkesnemnda.

Våre advokater har god kjennskap til reglene for fri rettshjelp. Det er gratis og uforpliktende å ringe til oss eller sende oss en e-post med spørsmål om man har krav på fri rettshjelp. Sammen finner vi raskt ut av om du kan benytte deg av denne ordningen. Send oss gjerne en e-post til post@advokathjornet.no, eller ta kontakt på telefon 38 34 02 00.

The post Fri rettshjelp appeared first on Advokathjørnet.

Line Heimdal Oaland er bosatt i Farsund, og har siden mars 2019 vært ansatt ved Agder tingrett, rettssted Lister. Oaland startet som dommerfullmektig i 2019, en stilling hun overtok etter advokat Gunnar Stokke. I oktober 2021 ble hun ansatt som konstituert tingrettsdommer.

Line Heimdal Oaland er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Etter fullført studier har hun også arbeidet som juridisk rådgiver i Farsund kommune, og som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Torstrup i Stavanger.

Oaland arbeider særlig innenfor rettsområdene strafferett, familierett, barnerett, barnevernsrett og arverett, men med sin bakgrunn fra tingretten har hun bred erfaring fra de fleste rettsområder.

“Vi er veldig glade for at Oaland har takket ja til å drive sin advokatpraksis hos Advokathjørnet. Med sin kompetanse fra tingretten, er vi sikre på at hun vil bli et positivt tilskudd til Advokathjørnet» sier advokat Arild Karlsen .

Dersom du ønsker å bestille time hos en av våre advokater, send oss en e-post til post@advokathjornet.no.

The post Konstituert tingrettsdommer Oaland tiltrer som ny kontorfelle hos Advokathjørnet fra august 2022 appeared first on Advokathjørnet.

 Kontoret holder stengt i romjulen fra lille julaften 23.12.2021 til 03.01.2022.

 Vi gleder oss å ta fatt på 2022, og til å møte igjen gamle og nye kunder.

 Ikke minst gleder vi oss til å ønske advokat Therese Konstali endelig velkommen til Advokathjørnet i Lyngdal!»

The post God Jul og Godt Nytt År! appeared first on Advokathjørnet.

Advokathjørnet er glade for å kunne meddele at advokat Egeland blir erstattet av advokat Therese Konstali, som tiltrer allerede 1. januar 2022. 

“Det har vært en flott reise å kunne være med og bygge opp Advokathjørnet til det faglig sterke kontorfellesskapet det er i dag. Jeg er stolt over hva vi har fått til på så kort tid, og kommer til å savne mine gode kollegaer og alle mennesker jeg har møtt de siste 2 ½ årene”, sier advokat Egeland.  

Advokat Therese Konstali, opprinnelig fra Flekkefjord, blir Egelands erstatter hos Advokathjørnet. Hun har de seneste år jobbet hos 1-2-3a Advokaten i Bergen.  

Advokat Therese Konstali er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider særlig innenfor rettsområdene familierett, arverett, strafferett, barnerett og barnevernsrett. Advokat Konstali påtar seg oppdrag som både bistandsadvokat og forsvarer. Hun har også erfaring med klagesaker mot det offentlige, erstatningsrett og psykisk helsevern.

“Vi er veldig glade for at Konstali har takket ja til å fortsette sin advokatpraksis hos Advokathjørnet. Med sitt sterke engasjement på viktige rettsområder for Advokathjørnet, er vi sikker på at hun vil kunne bistå gamle og nye klienter på en god måte” sier advokat Gunnar Stokke 

“Vi takker samtidig advokat Egeland for sin solide innsats over flere år sammen med oss i Advokathjørnet, og ønsker henne lykke til i ny jobb som jurist i Flekkefjord kommune”, legger advokat Arild Karlsen til. 

 Dersom du ønsker å bestille time hos advokat Konstali, advokat Stokke eller advokat Karlsen send en e-post til post@advokathjornet.no  

The post Advokat Therese Konstali tiltrer som ny kontorfelle hos Advokathjørnet fra nyttår. appeared first on Advokathjørnet.

Vi har lært at hjemmekontor kan være tungt, men at det går greit. Vi har lært å sette pris på at vi fremdeles har en arbeidsplass. Vi har lært å sette pris på coronadugnaden, og på at vi har vært heldige og flinke her i Lister. Vi har lært å sette ekstra pris på familien, og på vårt lille kontorfellesskap og arbeidsmiljø. Ikke minst har vi har lært at det finnes en «mute» knapp på videokonferanseutstyr…..

Nå ser vi frem til juleferie, og gleder oss til å ta fatt på 2021.

Kontoret vil holde stengt fra 24.12.2020 til 04.01.2021.

Vi benytter anledningen til å ønske våre kunder en riktig God Jul og et ekstra Godt Nytt År!

The post God Jul og Godt Nytt År. appeared first on Advokathjørnet.

Den nye arveloven, som trer i kraft. 1. januar 2021, innebærer en forenkling av regelverket på dette området, men fratar også giver en viktig mulighet, som hun tidligere hadde.

Betingelse for ytelsen

Dagens bestemmelse i arveloven av 1972 § 38 lyder:

38.​ Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.​

Etter den någjeldende bestemmelsen kan arvelateren (giveren) fastsette avkortning lenge etter at livsarvingen har mottatt den «monalege gåva». Ofte ser vi eksempler på at arvelater i senere testament lister opp og bestemmer at tidligere gaver skal avkortes i det fremtidige arveoppgjøret.

Etter den nye arveloven av 2019 § 75, må arvelateren (giveren) ha satt avkortning som en betingelse for den økonomiske ytelsen, senest på ytelsestidspunktet, for at verdien skal komme til avkortning ved et senere arveoppgjør.

Den nye bestemmelsen lyder:

§ 75. Avkorting i arv

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende gjelde for avkortingen:

a) Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

b) Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.

c) Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen, dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.

d) Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.

I forarbeidene beskrives dette slikt: «Videre kreves det som nevnt at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen. I dette ligger at betingelsen må være gjort kjent for arvingen i forbindelse med at arvingen mottar ytelsen, slik at han eller hun kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.»

På denne måten vil mottakeren av ytelsen selv kunne ta stilling til om han eller hun vil motta ytelsen på denne betingelse. Arvelater kan siden kalle betingelsen tilbake igjen.

Overgangsreglene i arveloven av 2019 § 180 sjette ledd bestemmer at den nye avkortningsbestemmelsen gjelder når avtalen inngås, eller disposisjonen foretas etter 1. januar 2021. Hvis arvelater tidligere har gitt en livsarvingen en gave som hun ikke har ment at skal avkortes, men nå ombestemmer seg og likevel ønsker en slik avkortning, må dette bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten avskåret.

Ytelse av økonomisk verdi

I tillegg til at det fra nyttår stilles som vilkår at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen, gir den nye bestemmelsen ett annet vilkår, og det er at ytelsen skal være av «økonomisk verdi».

Fra forarbeidene ser en at dette skal tolkes vidt: «.. slik at også ytelser i form av for eksempel gratis eller redusert leie av bolig omfattes. Gjeldende lov bruker begrepet ‘gave’, og den terminologiske endringen innebærer at det ikke er behov for å sannsynliggjøre arvelaterens gavehensikt. Begrepet i lovforslaget er ellers ment å dekke det samme som § 38 annet og tredje punktum i nåværende lov.»

Den nye bestemmelsen gir også en god ordensregel i første ledd annet setning, og klargjør vanlige tolkningsspørsmål knyttet til selve gjennomføringen av avkortningen på skiftet i annet ledd a) til d).

The post Mens vi venter på den nye arveloven – avkortning av arv. appeared first on Advokathjørnet.

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

The post Åpningstider i sommer appeared first on Advokathjørnet.

Selv om Toni nå er pensjonist, har han lovet at han fremdeles vil være en ressurs og samtalepartner for oss i Advokathjørnet, noe vi setter stor pris på.

Vi feier begivenheten med høye smørbrød og en god kollokvie i arverett!

The post Sommer og feiring av advokat Antoni Abrahamsen appeared first on Advokathjørnet.