Familie og barn
Familieretten omfatter reglene for inngåelse og oppløsning av ekteskap, og de økonomiske forholdene mellom ektefeller og samboere (ugift samliv).
Ekteskapsloven regulerer rettsforholdet mellom ektefeller. Loven har regler om hvem som kan gifte seg og hvordan man blir skilt. Den regulerer videre det økonomiske forholdet under ekteskapet og ved ekteskapets opphør, altså hvordan eiendeler og verdier fordeles ved et brudd. Her finner vi blant annet hovedregelen om likedeling av felleseie, og regler om skjevdeling. I Norge råder avtalefrihet. Dette gjelder også ekteskapet. Derfor er det fullt mulig for ektefeller å avtale at alt, eller deler, av deres formue ikke skal deles ved et samlivsbrudd (særeie).
For samboere er utgangspunktet at det ikke er en spesifikk lov som regulerer rettsforholdet mellom disse, herunder hvordan eiendeler og verdier skal fordeles ved et samlivsbrudd. Det kan derfor være hensiktsmessig å utarbeide, og holde oppdatert, en samboerkontrakt. Lovgiver har likevel forsøkt å skape noe forutsigbarhet for samboere, og både arveloven, ekteskapsloven, sameieloven og hustandsfelleskapsloven, har regler som får betydning for samboere.
Bistand fra våre advokater på dette fagområdet kan omfatte avtaler knyttet til formuesforhold mellom ektefeller (ektepakter), økonomisk skifte mellom ektefeller ved seperasjon og skilsmisse, avtaleregulering av samboerforhold og økonomisk skifte/avtale ved samlivsbrudd mellom samboere.
Vi bistår videre klienter i saker om rettsforhold mellom barn og foreldre, herunder spørsmålet om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter samlivsbrudd.
I barneloven er det lagt opp til vid avtalefrihet. Dette gir partene mulighet til å finne en god løsning for barnet saken gjelder. Prinsippet om barnets beste, som nå også er grunnlovsfestet i grunnlovens § 104, er det styrende hensyn i saksbehandlingen av saker etter barneloven. Foreldrene skal tilrettelegge en samvær – og omsorgssituasjon som er til det beste for barnet. De aller fleste saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, løses utenfor retten med en privat avtale, forlik, mellom partene. Dersom foreldrene ikke blir enige kan saken føres for retten. Saken kan for retten ende med et rettsforlik, eller en dom.
I tillegg til den juridiske kompetansen, kreves det på dette området ofte en menneskelig innsikt og evnen til å møte klientens og barnas behov. Våre advokater har lang erfaring med å bistå i disse saker.
Familie og barn
Familieretten omfatter reglene for inngåelse og oppløsning av ekteskap, og de økonomiske forholdene mellom ektefeller og samboere (ugift samliv).
Ekteskapsloven regulerer rettsforholdet mellom ektefeller. Loven har regler om hvem som kan gifte seg og hvordan man blir skilt. Den regulerer videre det økonomiske forholdet under ekteskapet og ved ekteskapets opphør, altså hvordan eiendeler og verdier fordeles ved et brudd. Her finner vi blant annet hovedregelen om likedeling av felleseie, og regler om skjevdeling. I Norge råder avtalefrihet. Dette gjelder også ekteskapet. Derfor er det fullt mulig for ektefeller å avtale at alt, eller deler, av deres formue ikke skal deles ved et samlivsbrudd (særeie).
For samboere er utgangspunktet at det ikke er en spesifikk lov som regulerer rettsforholdet mellom disse, herunder hvordan eiendeler og verdier skal fordeles ved et samlivsbrudd. Det kan derfor være hensiktsmessig å utarbeide, og holde oppdatert, en samboerkontrakt. Lovgiver har likevel forsøkt å skape noe forutsigbarhet for samboere, og både arveloven, ekteskapsloven, sameieloven og hustandsfelleskapsloven, har regler som får betydning for samboere.
Bistand fra våre advokater på dette fagområdet kan omfatte avtaler knyttet til formuesforhold mellom ektefeller (ektepakter), økonomisk skifte mellom ektefeller ved seperasjon og skilsmisse, avtaleregulering av samboerforhold og økonomisk skifte/avtale ved samlivsbrudd mellom samboere.
Vi bistår videre klienter i saker om rettsforhold mellom barn og foreldre, herunder spørsmålet om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter samlivsbrudd.
I barneloven er det lagt opp til vid avtalefrihet. Dette gir partene mulighet til å finne en god løsning for barnet saken gjelder. Prinsippet om barnets beste, som nå også er grunnlovsfestet i grunnlovens § 104, er det styrende hensyn i saksbehandlingen av saker etter barneloven. Foreldrene skal tilrettelegge en samvær – og omsorgssituasjon som er til det beste for barnet. De aller fleste saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, løses utenfor retten med en privat avtale, forlik, mellom partene. Dersom foreldrene ikke blir enige kan saken føres for retten. Saken kan for retten ende med et rettsforlik, eller en dom.
I tillegg til den juridiske kompetansen, kreves det på dette området ofte en menneskelig innsikt og evnen til å møte klientens og barnas behov. Våre advokater har lang erfaring med å bistå i disse saker.