Ny lov om arv og dødsboskifte (arveloven) er nå endelig vedtatt. Den ble behandlet for annen gang i Stortinget 14. mai 2019. Det antas at loven vil tre i kraft først 1. juli 2020. Ny arvelov inneholder en del sentrale endringer for ektefeller og i forhold til livsarvinger.
Ektefeller og samboere
Hvor arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Ektefellen vil fortsatt arve en fjerdedel, og har krav på en minstearv på 4 G. Det er verd å merke seg at i små boer kan denne retten til minstearv føre til at ektefellen arver alt, på bekostning av livsarvinger.
Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres i ny lov, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Regelen om at den som sitter i uskifte ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet opprettholdes. Det betyr at gaver i form av fast eiendom likevel ofte vil rammes.
Det ble ingen endring hva gjelder samboeres rett til arv i ny arvelov. slik flere hadde tatt til ordet for. Loven opprettholder regelen om at samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Denne arveretten følger direkte av loven, slik at man altså har en rett på arv på 4 G uten at dette er fastsatt i testament. Også overfor samboere går denne arveretten foran avdøde samboers barn. Arven kan begrenses og utvides ved testament.
For å sørge for en minstearv på 4 G til samboer hvor det ikke er felles livsarvinger, må arvelater i testamentet fastsette at den han eller hun har vært samboere med i de siste 5 årene før dødsfallet, har rett til arv opp til 4 G ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.
Ønsker en at samboeren skal arve større verdier enn 4 G må det opprettes testament.
Piktdelsarv og mulighet til å testamentere eiendeler
Den nye loven opprettholder dagens ordning som gir en pliktdelsarv på 2/3 til livsarvingene. I dag kan pliktdelsarven reduseres til en million kroner til hvert av barna. Forslaget fra regjeringen var i utgangspunktet å sette ny minstesum til 25 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Etter behandling i Stortinget ble dette nedjustert, slik at den nye minstesummen etter ny arvelov er 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Dette utgjør i dag om lag kr. 1,5 millioner kroner.
Dersom det allerede er opprettet et testament hvor barnas pliktdelsarv begrenses til dagens minstearv med en million kroner til hvert barn, oppstår spørsmålet om testamentet blir ugyldig som følge av lovendringen, med den konsekvens at barna likevel arver 2/3 fra arvelater. Et testamentet skal alltid tolkes i tråd med testators vilje. Under forutsetning at ordlyd, hensyntatt testators vilje, var å begrense pliktdelsarven oppad til 1 million slik loven lyder i dag, vil testamentet trolig måtte tolkes slik at barnas arverett begrenses til det minste beløpet som er tillatt etter arveloven til enhver tid. Her kan det likevel være grunn til å ta en titt på hvordan en har formulert seg i sitt eget testament.
I den nye arveloven er det laget overgangsregler for pliktdelsarven. Overgangsreglene innebærer at den nye minstearven på 15 G først får virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.
En praktisk ny bestemmelse hva gjelder livsarvingenes pliktdelsarv, er at arvelater nå kan bestemme ved testament, at en livsarving skal få arven utdelt som en bestemt eiendel, også hvor eiendelen er mer verd enn arvingens del av arven. Det betyr altså at testator kan bestemme i testamentet hvem av barna som skal arve for eksempel hytta ved sjøen. Forutsetningen er at arvingen betaler den overskytende verdien til boet.
Bor du i Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord eller Mandal. Da har vi advokat som kan hjelpe deg med arv