Det begynner å bli mildvær, i alle fall på sørlandet, men i snøkaoset i vinter har det dukket opp ett spørsmål om «deponering av snø» mellom naboer.
For hvor skal du egentlig gjøre av snøen din? I mange nabolag er det trangt mellom boligene og vanskelig å bli kvitt snøen ettersom den daler ned. Er det da greit å bruke snøfreseren og sende snø fra din innkjørsel eller oppgang over til naboen? Han bruker jo ikke den delen av sin eiendom nå om vinteren, tenker du, så da må det vel være greit? Eller…
I utgangspunktet må naboen samtykke til at man lemper snø over eiendomsgrensen. Dersom det ikke foreligger noen avtale med naboen, reguleres forholdet av naboloven.
I nabolovens § 2 fremgår det at ingen må «ha, gjøre eller sette i verk tiltak på sin egen eiendom som kan være til urimelig eller utruvande (unødvendig) skade eller ulempe for naboen.» Bestemmelsen setter grenser for hvilke skader og ulemper en eier kan påføre naboen ved utøvelse av råderett over egen eiendom, samtidig som den gir uttrykk for den terskelen, tålegrensen, som enhver må akseptere av tiltak fra naboeiendommen.
Det å lempe snø over til naboen kan være til skade og ulempe for naboen. Naboen får en ekstra snøryddejobb, og blir forhindret i å bruke sin egen eiendom som han måtte ønske. Snøen kan videre inneholde forurensning, slik som stein og grus som ikke er bra for blomsterbed eller plen. Store snøansamlinger gjør at snøen smelter senere når våren kommer, og kan også utgjøre en belastning for gjerder og beplantning, og skader kan derfor oppstå.
For at aktiviteten, her snømåking, skal bli omfattet av nabolovens § 2 må skaden eller ulempen som beskrevet over være urimelig eller uturvande, og det må være en årsakssammenheng mellom aktiviteten og skaden eller ulempen.
Vilkårene «utruvande» og «urimelig» er alternative vilkår, og det er tilstrekkelig at et av vilkårene er oppfylt. Alternativet «uturvande» gjelder tiltak som er unødvendig, for eksempel fordi det utelukkende tar sikte på å påføre naboen en ulempe og ellers ikke har noe fornuftig formål, typisk at man er i en nabokrangel og man derfor lemper snø over til naboen for irritasjon. Urimelig-kriteriet gir anvisning på en konkret vurdering av om tiltaket overstiger tålegrensen for naboen. Hensynet til hva som er en ventelig eller vanlig ulempe på tilsvarende steder er et moment i vurderingen.
Som utgangspunkt må det forventes at snømåkeren, for å bli kvitt snøen, tar de ekstra spadetak eller går de ekstra meterne det er behov for, fremfor å skyve snøproblemet over til naboen. Om ikke, risikerer man at handlingen strider med nabolovens § 2. Er belastningen av snøen derimot liten, kan det tenkes at handlingen ikke strider med naboloven.
Konklusjonen er at før du starter snøfreseren eller giver løs med snøskuffa, bør man spørre naboen om lov og avklare hvor man eventuelt kan deponere snøen. Ikke minst med tanke på å opprettholde et godt naboskap!
Å ja, og så hører det med til snømåkehistorien at offentlige brøytemannskaper kan gjøre jobben sin uten å komme i konflikt med naboloven. Det er viktig at veiene holdes åpne, og den ulempe dette utgjør for boligeiere som får snøen i sin innkjørsel anses som påregnelige.